Omvendt avgiftsplikt, ofte omtalt som reverse charge, betyr at det er kjøperen som beregner og rapporterer avgiften i stedet for selgeren. På en faktura betyr det at avgiftsbehandlingen ikke følger det vanlige mønsteret med norsk utgående MVA fra selger.
Dette er et område der mange gjør en feil ved å kopiere standardtekst fra andre fakturaer uten å vurdere om regelen faktisk passer.
Når blir dette aktuelt?
Omvendt avgiftsplikt blir særlig relevant når leveranser krysser landegrenser, for eksempel ved visse tjenester mellom næringsdrivende. Det betyr ikke at alle salg til utlandet automatisk skal merkes slik.
Det du må vurdere først er:
- hva som leveres
- hvor leveransen anses omsatt
- hvem kunden er
- om kunden er næringsdrivende
Hvis du er i startfasen, les fakturere til utlandet først.
Hvorfor dette ofte blir feil
| Feil antakelse | Hvorfor den er farlig |
|---|---|
| Alt salg til utlandet er uten norsk MVA | Det avhenger av type leveranse |
| Reverse charge kan stå på alle utenlandsfakturaer | Teksten må passe faktisk avgiftsbehandling |
| Kunden ordner resten | Du som selger må fortsatt fakturere riktig |
Det er derfor bedre å beskrive avgiftsbehandlingen bevisst enn å bruke standardfraser uten kontroll.
Hva bør du gjøre på fakturaen?
Hvis omvendt avgiftsplikt faktisk er relevant, bør fakturaen være tydelig på:
- hvem som er partene
- hva leveransen gjelder
- hvorfor det ikke er lagt på norsk MVA
- hvilken referanse eller tekst kunden forventer
Hvis du ikke er sikker, er det smartere å stoppe opp enn å sende en faktura du må kreditere senere. I slike tilfeller er kreditnota og MVA nyttig å kjenne til.
Kort oppsummert
Omvendt avgiftsplikt er ikke et pyntemerke du legger på for sikkerhets skyld. Det er en konkret avgiftsvurdering. Når du er i tvil, bør du kontrollere leveransen grundig før fakturaen sendes.